På skotøyet skal turfolk kjennes

On the footwear shall walkers recognized“På ridestellet skal storfolk kjennes” skrev Henrik Ibsen i Peer Gynt og mente med det at man gjennom valg av ridestell gav signaler om hvem og hva man er. Det er helt sikkert mye i det og uttrykket kan lett omskrives og benyttes i andre sammenhenger også. For eksempel at “på skotøyet skal turfolk kjennes”. For det er ikke fritt for at man gjennom å ta en kikk på hva folk har på føttene når man møter dem i naturen, fort kan slå fast enkelte sannheter om dem og deres forhold til det å ferdes i skog og mark.

Det hører heldigvis til sjeldenhetene, men det er ikke helt uvanlig heller at man langt inne i Nordmarka kan møte jenter i sandaler eller gutter i slitte joggesko. Man trenger ikke å ha et trenet øye for å kunne innse at det er folk som ikke har mange skogturer bak seg. Dessuten kommer det sikkert til å bli lenge til neste gang, for det kan umulig være behagelig å trampe på skogsbunn med slikt skotøy.

Nei, folk som er vant til å ferdes i skog og mark velger skikkelig skotøy. Det skal være gode såler med tydelig mønster som sikrer godt grep på både jevnt og ujevnt underlagt. Dessuten skal sålen har en tykkelse som jevner ut de ujevnhetene som naturen tross alt er full av, men som ikke er stivere enn at de lett følger fotens bevegelser. Dessuten skal skoene ha god støtte for anklene. Dette er særlig viktig når man ferdes i utpreget steinet terreng der faren for å tråkke feil er større enn ellers. Gode jakt og tur-sko skal dessuten holde varmen inne, og fukt ute. Dessuten vet en tur- og jaktvakt at skotøy krever skikkelig rengjøring og vedlikehold, og at de, dersom de blir vel tatt vare på, bare blir bedre og bedre, jo mer man bruker dem.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *